Evaluering

musisktastaturleik4


Evalueringa fr pilotprosjektet vert delt i tre delar: synspunkt fr rektorar, lrarar og elevar.


Rektorar


Representant for Byrdsavdelinga for oppvekst og eg hadde samtalar med rektorane p dei to pilotskulane p kvart deira kontor i mai. Her er eit samandrag av det dei sa om flgjande punkt:


Viktig for gjennomfringa av prosjektet

  • At det blei brukt tid til samtalar med rektor og lrarar p frehand. Dette tok me av samarbeidstid, s det fungerte fint.
  • At det kom ein person inn for trekka i trdane, inspirera og utvikla prosjektet sammen med lrarane.
  • Atprosjektleiar brukte epost-kontakt med lrarar og rektor undervegs, var viktig for kontinuiteten.

Syn p tastaturbruk

  • "Med min Steinerskole-bakgrunn har jeg vrt redd for at dette er gjre elevene for voksne for tidlig, men lrerne ser det ikke p samme mte. Viss det kan bli gjort med stor grad av frivillighet og at det har preg av lek,vil det sikkert g fint".
  • "Jeg er spent p hvordan tastaturbruken til disse elevene er nr de kommer p 4.trinn".
  • Det er viktig f ttsj p plass, - ja, me br f det p plass. Foreldre begynner sprja om nr elevane skal f lra ttsj. Planar m lagast. Ein m bestemma seg for at elevane skal lra ttsj!

Vidarefring av prosjektet p eigen skule

  • Skulen har alt lagt inn i planane at dette skal det arbeidast med fr hausten. Det er med i skulen sin IKT-plan. 10 fingre 3 skal brukast p 1. - 3. trinn med MiniTastatur.
  • Organisering av det fysiske lringsmiljet er viktig for gjennomfringa. Me ser allerede p organisering av dei nye maskinane i klasserommet for kunna vidarefra dette prosjektet.
  • Kursing i MusiskTastaturleik er viktig. Lrarane m f lra meir og gjera det til sitt eige. Det kan vera lurt med ein dag kurs, la lrarane f prva ut litt, ny dag med kurs, utprving og kanskje end ein dag med kurs.
  • Viktig f inn (i klasserommet) ein person til hjelpa til i begynnelsen.
  • Kurs i programvara er heilt ndvendig. Eigentrening for lrarar p programvara 10 fingre 3 med ein ressursperson til stades er ogs viktig.
  • Det blir viktig sttta oppflging av dei lrarane som har vore med p prosjektet og no tek til med 2. trinn.
  • Lurt sj 1. og 2. trinn under eitt. La elevane begynna med 10F3 nr dei er modne for det. For nokon er det ved skulestart, andre etter jul, og nokon frst p 2. trinn.

Om programmet/verktyet 10 fingre 3

  • Differensieringane i 10F3 er mange og gode.
  • 10F3 er eit fleksibelt program som alle kan gjera til sitt eige. Dette er positivt.
  • Me ser ogs potensialet i bruka 10F3 for elevar p hgare trinn med lese- og skrivevanskar. Det at det kan tilpassast fag, niv, interesse og ulike lringsstilar, gjer det brukbart for denne elevgruppa ogs.
  • Me har alt planar klare for hausten, s me vil gjerne vita om me kan f kjpa eller bruka 10F3 alt fr skulestart, slik at desse planane kan gjennomfrast.
  • 10F3 m setjast inn i eit langsiktig perspektiv for byggja ein kultur for god tastaturbruk p heile skulen.

Om MiniTastatura

MiniTastatur

  • Lrarane ser at det er mykje betre for dei minste f bruka desse sm tastatura. Nr lrarane mine trur p dette, s trur eg p det!

Om komma i gang for andre skular

  • Me kom seint med i dette prosjektet p vren, men me hoppa p likevel. Det er viktig at skulane planlegg dette med lrarane og fr det inn i planane for skuleret.
  • "Om Bergen kommune sier at det er et ml at alle skolene skal lre sine elever ttsj fr for eksempel 7.trinn, er det lettere komme i gang. P samme mte som dere har gjort med It's learning. Vi som skole m da tillempe det i vre planer".
  • "Bergensskolen skriker etter noe som er felles og som er vrt. bygge kultur for god tastaturbruk helt fra skolestart, kan vre et slikt felleseie".

Om digital kompetanse

  • Det er heilt klart at dette byggjer opp den digitale kompetansen til kvar enkelt elev, - ja, bde for lrarar og elevar.
  • f ekstern kurshaldar med denne kompetansen som kjem p huset og gjennomfrer opplringa, er positivt.
  • Dette byggjer ogs opp om "Kompetente barn i vr tid".
Lrarar

musisktastaturleik2

I mai mnad fekk alle lrarane som var med i prosjektet eit sprjeskjema der dei blei bedt om uttala seg om positive og negative sider ved pilotprosjektet. Dei sendte inn svara ved utgangen av mai. Nokre valte samarbeida om svara, mens andre svara individuelt. Her er eit samandrag av det som kom fram. Eg let svara st p bokml d det er mest direkte sitat av det som kom inn p svarskjema, men det er noko avkorta.

Gi noen synspunkt p prosjektet, - innhold, tidsbruk, oppflging og gjennomfring


musisktastaturleik

  • Da vi startet med prosjektet hsten 2006, hadde jeg allerede god kunnskap til Tragetons "pianospilling" p tastaturet. Etter at jeg ble kjent med Ragna Srensens opplegg, s jeg p dette som en naturlig fortsettelse av denne "pianospillingen". Elevene fikk bruke fingrene mer konstruktivt og interessen for lre skrive/lese ble viktigere for dem.
  • Positivt at en annen enn klasselrer kunne ta seg av resten av elevene mens grupper p 8-10 elever sammen med klasselrer hadde MusiskTastaturleik sammen med Ragna Srensen.
  • De frste samlingene vi hadde med Ragna, der vi jobbet med rim, regler og tastatur skulle kommet helt i begynnelsen av skoleret, fr elevene hadde kommet i gang med skrive p PC.

musisktastaturleik3

  • Det var god hjelp for lreren at vi hadde Ragna Srensen med oss da vi tok MiniTastatur og 10 Fingre 3 i bruk. Det er viktig at elevene fr god oppflging i begynnelsen. Nr de har lrt seg "veien", kan de finne fram selv.
  • Elever som arbeidet med lyd p ret og kan f oppgitt resultatene p diplomet, viser bedre resultater enn de elevene som arbeider uten lyd og resutatopplysninger. Elevene blir motivert av resultatene vist p diplomet og vil gjerne sl sine gamle resultater.
  • Prosjektet har vrt svrt spennende og utviklende vre med p. Jeg var skeptisk i begynnelsen av prosjektperioden for at enda et element med datamaskin skal inn i hverdagen, men da vi kom i gang og elevene ble kjent med programmet, ser jeg virkelig verdien av det. Med arbeidet med 10 Fingre 3 har mange elever allerede vist at ferdighetene i touch er nyttige for dem.
  • Tidsbruken har vrt helt ok. Elevene i min gruppe har hatt en fast dag i uken der de jobber med IKT-pedagog som flger dem tett opp ved maskinen. Nr elevene har jobbet p PC-en alene, har flere gtt inn p programmet for gjre mer.
Synspunkt p hvordan dette kan flettes inn i skolehverdagen fra skolestart p 1.trinn

  • Ved bruk av MiniTastaturer og med den nye programvaren, 10 Fingre 3, er det spennende se bokstaven p skjermen. Elevene lrer bde stor og liten bokstav samtidig. De tilegner seg gradvis kunnskap om sammenheng mellom lyd og bokstav og mellom talesprk og skriftsprk slik intensjonen er i lreplanen for Kunnskapslftet.
  • Tastaturene kan naturlig benyttes ved innlring av ny bokstav. Elevene trener p plassere rett finger p rett tast. Skriverytme innves ved "danse" p tastaturet samtidig som de ver inn rim og regler. De gamle tastaturene er fine til dette, hver elev har et tastatur.

gamle tastatur med farge p tastane i grunnstilling

  • MiniTastaturene er svrt godt tilpasset elevenes fingre. Bde strrelsen og fargen p MiniTastaturene er motiverende for elevene, likeledes headsettene.



tastatur og headsett2

  • Tastaturprogrammet 10 Fingre 3 er svrt fleksibelt. Det gir stor mulighet for individuell tilpasning bde med hensyn til lydinnlring, begrepsinnlring, lesing og skriving/tekstproduksjon. Dette er helt i trd med Kunnskapslftet. Spesialelever kan f helt tilrettelagte oppgaver p sitt niv.
  • Samtidig med innving av bokstavlyden til ny bokstav, fr elevene vite hvilken finger som skal brukes p tastaturet. Det er bestandig spennende og alle "vifter" med fingeren i luften. Etterp prver de den p tastaturet som de har foran seg. (Vi har klassesett med gamle tastatur).
  • Det er utrolig bra med ?IKT-pedagog? som kommer til klassen en dag i uken med kun fokus p dette. Alle elevene fr da veiledning, alles resultat underveis blir registrert, og det er mulig tilrettelegge for hver enkelt. Dette fungerer ikke s godt om en lrer m gjre alt alene.
Hvilken oppflging trengs fra Byrdsavdelingens side for at dere skal fortsette med 10 Fingre 3 p 1.trinn fra hsten 2007?

  • Jeg m frst si at jeg virkelig hper dette blir en realitet, og at det pedagogiske personalet som skal ha frste trinn neste r blir kurset i programmet og viktigheten av den lekende oppstarten med tastaturene, - at denne leken kommer fr selve arbeidet p tastaturet.
  • Kursing i MusiskTastaturleik og 10 Fingre 3 for nye lrere p kommende frste trinn er helt ndvendig. Gi dem en "guiding" gjennom konseptet.
  • Vi trenger programvaren 10 Fingre 3. Det m vre tilstrekkelig mange maskiner med MiniTastatur i klasserommet, - gjerne 7-8 stk. De m kunne vise diplom og gi god lyd i headsettet.

gamle tastatur

  • Det er fint med hjelp til skaffe klassesett med gamle tastatur.
  • De fysiske rammene i klasserommene m bli bedre. Det hadde vrt en fordel med bedre tilrettelagte plasser for datamaskinene. PC-bordene m vre passelig hye og elevene m ikke st for tett.
Hvilken oppflging trengs fra Byrdsavdelingens side for at dere skal fortsette med 10 Fingre 3 nr dere tar elevene med til 2.trinn?

  • For oss som er kommet i gang med programmet er det f tilgang til programvaren og maskiner. Det beste er ha nok maskiner (minst 4) i klasserommet med sm tastaturer. Elevene kan for eksempel fre sine egne logger og holde styr p hvilket kurs han/hun er kommet til. P denne mten kan tastaturtreningen g parallelt med annet arbeid i klasserommet. Lrer kan g inn og sjekke ved behov.
  • For nye lrere tror jeg det ville vre fint med litt kursing eller besk av Ragna Srensen helt i starten.
  • Fellessamlinger/kurs i lage egne oppgaver kan ogs vre aktuelt. Brukerhndboken er ganske grei, men det tar mye tid sette seg inn i alt alene. Dessuten er det greit utveksle erfaringer p felles treff.
  • Jeg vil frst og fremst si at vi gjerne nsker fortsette arbeidet med metoden p andre trinn. Det er virkelig synd ikke arbeide videre med det grunnlaget som allerede er lagt. Dette programmet er rettet mot akkurat denne aldersgruppen, de kjenner programmet og liker det.
  • Ellers trengs det: - flere maskiner i klasserommet med godt fungerende lydkort og hretelefoner, - databord i rett hyde som er funksjonelle for elevene og ergonomisk riktige.
Kan dette vre med sttte en digital kompetanseutvikling hos elevene p 1.trinn?

  • Helt sikkert. Det er svrt viktig komme i gang med touchtrening fr elevene lager seg uvaner p tastaturet.
  • Vi synes det er viktig at elevene lrer seg effektiv tastaturbruk s tidlig som mulig. For elevene er det viktig kunne produsere mye tekst. Allerede p 1.trinn begynner elevene med temaoppgaver og "prosjekt". De skriver tekster og lager bker om forskjellige emner.
  • Skrivehastighet er viktig for senere prosjektarbeid. Elevene fr mye erfaring med tekstarbeid, utskrift og en del andre funksjoner fr de skal ta i bruk kommunens lringsplattform.
  • Absolutt. Det mestre touch-skriving vil ke mestring av bruk av digitale hjelpemidler.
  • I aller hyeste grad. Jeg mener dette er frste skritt p veien for f et godt grunnlag for videre digital kompetanseutvikling. Det at elevene lrer seg touch er med p gjre den digitale kompetansen videre lettere tilgjengelig.
Er det mulig at metoden og programmet kan understtte elevenes skrive- og leseutvikling?

  • Jeg tror denne metoden er et fint supplement til lrerens skrive- og leseundervisning. Den er ogs fin til lese- og skriveopplring av fremmedsprklige, - begrepsopplring. Elevene mter bokstav-tekst-lyd og bilde i en sammenheng som er meningsfull. Jeg mener metoden understtter lese- og skriveutviklingen p en svrt positiv mte.
  • Jeg har stor tro p at metoden vil vre til nytte for elevene og at den p sikt kan hjelpe dem med lringsutbyttet oppover i klassene. At de fr lre touch-systemet samtidig med bokstavene er bare helt fantastisk. Jeg har selv stor nytte av beherske touchsystemet.
  • Jeg mener vi har eksempel p det allerede n etter dette ret. Ragna har filmet en av elevene i min gruppe som str og stave-leser hyt mens han jobber med programmet. Det var en av de frste gangene han begynte trekke sammen lydene!
Var det s ingen negative eller skeptiske uttalar fr lrarane? Jau, det var det. Dei lrarane som av ulike grunnar ikkje fann tid til ta del i timane eg hadde saman med elevane, uttalar seg meir skeptisk enn dei som var med heile tida. Dei ser p programmet 10 fingre 3 berre overfaldisk og samanliknar det med ?lek og lr ? spel? som gjerne har ei meir flimrande og fargerik utforming. D fr ein slike uttalar som dette:
  • Lrerne var svrt fornyd med Ragna sitt opplegg med MusiskTastaturleik. Det var imidlertid ikke like lett adoptere hennes opplegg. Lrerne opplevde at de fikk for liten tid til lre programmet 10 Fingre 3. De mente videre at selve programmet var kjedelig og lite inspirerende sett opp mot alle de PC- programmene som finnes p markedet.
  • Det kan vre sttte for noen og da spesielt de flinke elevene.
  • Lrerne hadde ikke tro p at programmet kan understtte elevenes skrive- og leseutvikling.
  • Jeg nsker bruke tastaturleik og programvaren p min egen mte der det faller naturlig inn i min undervisning.
  • Lurt se 1. og 2. trinn under ett. La elevene begynne med 10 fingre 3 nr de er modne for det. For noen er det ved skolestart, andre etter jul, og noen frst p 2. trinn.

Elevar

Eg let elevane si "stemme" koma til uttrykk frst og fremst gjennom alle bilda og videoane eg har tatt opp ilpet av pilotprosjektet, - mange av dei finn de i denne bloggen. Fr ein del elevar fekk eg ogs teikningar som fortel den historia somvar som ein fljetongi dei fem samlingane med MusiskTastaturleik. Nokre av dei kan de sj her.

feieren og heksa

Historia handlar om feiaren somalltid mtte feia pipene medan denbeste venen hans, - heksa, kunne fly rundt i heile verda p kosten sin.

se p feieren p taket

Borna nede p gata syng til feiaren: Sj p feiaren p taket...

og s ropte han hurra!

Feiaren klatrar oppstegen i pipa. Nr han kjem opp og ser sola ropar han: hurra!

bruker tau og kost og skrape

For f pipa rein, m han bruka bde tau og kost og skrape...

og heksa ble til sten...

Ein daggr det s gale med heksa at ho blir til stein...

heksa flyr p kosten sin

Feiaren fr hjelpav alle elevane til f heksa ut or steinen att.Skan hoatter fly utover tretoppanep kosten sin ogkoma tilbake til feiaren og fortelja nytt fr den store verda!

Mi eiga evaluering

Moro med MiniTastatur
Foto: Line Hystad

Eg ser p pilotprosjektet som svrt vellukka. Det eg hadde som ml d eg tok kontakt med Bergen kommune vren 2006, var f prva ut mine tankar om sm barn og tastaturbruk.

Eg bygde ideen p mine erfaringar med lramusikkskuleelevar spela p xylofon og klokkespel med alle stavane p instrumentet og medei klle i kvar hand heilt fr dei var 4 r gamle.

Den motoriske ferdigheita som d vart oppvd i samband med rytme og melodi, er svrt lik den ferdigheita elevar tileignar seg nr deiknyter bokstavlyd og bokstavteikn til faste rrsler og avstandar p eit pc-tastatur.

Eg fekk sprsml om eg ikkje heller ville ta til med elevar p 2. trinn, for det er s mangt elevane p 1. trinn skal f p plass det frste ret p skulen. Det ernok riktig, men mitt prosjekt var visa at mellom alle desse tinga er ogs det lra rett bruk av tastaturet heilt fr skulestart.

Eg er svrt glad for ha ftt "lna" 1116-ringar p to skular i Bergen for prva ut tankane mine. Nr eg no ser p evalueringa fr rektorar, lrarar og elevar at dei fleste av dei er einige med meg, er eg svrt ngd.

Svrt gledeleg er det ogs at Byrdsavdelinga for oppvekst synesresultata fr pilotprosjekteter s positive at dei frikjper programmet 10 fingrar 3/10 fingre 3 for alle skulane i Bergen kommune. Dei gjer ogs alt for at lrarane skal f opplring i bde denne programvara og mitt pedagogiske startprogram kalla MusiskTastaturleik.

P nettstaden for skulane i Bergen str det:

  • Byrdsavdelingen mener at god ttsjbruk hos elevene er en nyttig investering i elevens fremtidige digitale grunnkompetanse og vi hper at skolene finner programmet velegnet.