Evaluering

musisktastaturleik4


Evalueringa frå pilotprosjektet vert delt i tre delar: synspunkt frå rektorar, lærarar og elevar.


Rektorar


Representant for Byrådsavdelinga for oppvekst og eg hadde samtalar med rektorane på dei to pilotskulane på kvart deira kontor i mai. Her er eit samandrag av det dei sa om følgjande punkt:


Viktig for gjennomføringa av prosjektet

  • At det blei brukt tid til samtalar med rektor og lærarar på førehand. Dette tok me av samarbeidstid, så det fungerte fint.
  • At det kom ein person inn for å trekka i trådane, inspirera og utvikla prosjektet sammen med lærarane.
  • At prosjektleiar brukte epost-kontakt med lærarar og rektor undervegs, var viktig for kontinuiteten.

Syn på tastaturbruk

  • "Med min Steinerskole-bakgrunn har jeg vært redd for at dette er å gjøre elevene for voksne for tidlig, men lærerne ser det ikke på samme måte. Viss det kan bli gjort med stor grad av frivillighet og at det har preg av lek, vil det sikkert gå fint".
  • "Jeg er spent på hvordan tastaturbruken til disse elevene er når de kommer på 4.trinn".
  • Det er viktig å få tøtsj på plass, - ja, me bør få det på plass. Foreldre begynner å spørja om når elevane skal få læra tøtsj. Planar må lagast. Ein må bestemma seg for at elevane skal læra tøtsj!

Vidareføring av prosjektet på eigen skule

  • Skulen har alt lagt inn i planane at dette skal det arbeidast med frå hausten. Det er med i skulen sin IKT-plan. 10 fingre 3 skal brukast på 1. - 3. trinn med MiniTastatur.
  • Organisering av det fysiske læringsmiljøet er viktig for gjennomføringa. Me ser allerede på organisering av dei nye maskinane i klasserommet for å kunna vidareføra dette prosjektet.
  • Kursing i MusiskTastaturleik er viktig. Lærarane må få læra meir og gjera det til sitt eige. Det kan vera lurt med ein dag kurs, la lærarane få prøva ut litt, ny dag med kurs, utprøving og kanskje endå ein dag med kurs.
  • Viktig å få inn (i klasserommet) ein person til å hjelpa til i begynnelsen.
  • Kurs i programvara er heilt nødvendig. Eigentrening for lærarar på programvara 10 fingre 3 med ein ressursperson til stades er også viktig.
  • Det blir viktig å støtta oppfølging av dei lærarane som har vore med på prosjektet og no tek til med 2. trinn.
  • Lurt å sjå 1. og 2. trinn under eitt. La elevane begynna med 10F3 når dei er modne for det. For nokon er det ved skulestart, andre etter jul, og nokon først på 2. trinn.

Om programmet/verktøyet 10 fingre 3

  • Differensieringane i 10F3 er mange og gode.
  • 10F3 er eit fleksibelt program som alle kan gjera til sitt eige. Dette er positivt.
  • Me ser også potensialet i å bruka 10F3 for elevar på høgare trinn med lese- og skrivevanskar. Det at det kan tilpassast fag, nivå, interesse og ulike læringsstilar, gjer det brukbart for denne elevgruppa også.
  • Me har alt planar klare for hausten, så me vil gjerne vita om me kan få kjøpa eller bruka 10F3 alt frå skulestart, slik at desse planane kan gjennomførast.
  • 10F3 må setjast inn i eit langsiktig perspektiv for å byggja ein kultur for god tastaturbruk på heile skulen.

Om MiniTastatura

MiniTastatur

  • Lærarane ser at det er mykje betre for dei minste å få bruka desse små tastatura. Når lærarane mine trur på dette, så trur eg på det!

Om å komma i gang for andre skular

  • Me kom seint med i dette prosjektet på våren, men me hoppa på likevel. Det er viktig at skulane planlegg dette med lærarane og får det inn i planane for skuleåret.
  • "Om Bergen kommune sier at det er et mål at alle skolene skal lære sine elever tøtsj før for eksempel 7.trinn, er det lettere å komme i gang. På samme måte som dere har gjort med It's learning. Vi som skole må da tillempe det i våre planer".
  • "Bergensskolen skriker etter noe som er felles og som er vårt. Å bygge kultur for god tastaturbruk helt fra skolestart, kan være et slikt felleseie". 

 Om digital kompetanse

  • Det er heilt klart at dette byggjer opp den digitale kompetansen til kvar enkelt elev, - ja, både for lærarar og elevar.
  • Å få ekstern kurshaldar med denne kompetansen som kjem på huset og gjennomfører opplæringa, er positivt.
  • Dette byggjer også opp om "Kompetente barn i vår tid".  
Lærarar

musisktastaturleik2

I mai månad fekk alle lærarane som var med i prosjektet eit spørjeskjema der dei blei bedt om å uttala seg om positive og negative sider ved pilotprosjektet. Dei sendte inn svara ved utgangen av mai. Nokre valte å samarbeida om svara, mens andre svara individuelt. Her er eit samandrag av det som kom fram. Eg let svara stå på bokmål då det er mest direkte sitat av det som kom inn på svarskjema, men det er noko avkorta.

Gi noen synspunkt på prosjektet, - innhold, tidsbruk, oppfølging og gjennomføring


musisktastaturleik 

  • Da vi startet med prosjektet høsten 2006, hadde jeg allerede god kunnskap til Tragetons "pianospilling" på tastaturet. Etter at jeg ble kjent med Ragna Sørensens opplegg, så jeg på dette som en naturlig fortsettelse av denne "pianospillingen". Elevene fikk bruke fingrene mer konstruktivt og interessen for å lære å skrive/lese ble viktigere for dem.
  • Positivt at en annen enn klasselærer kunne ta seg av resten av elevene mens grupper på 8-10 elever sammen med klasselærer hadde MusiskTastaturleik sammen med Ragna Sørensen.
  • De første samlingene vi hadde med Ragna, der vi jobbet med rim, regler og tastatur skulle kommet helt i begynnelsen av skoleåret, før elevene hadde kommet i gang med å skrive på PC.

musisktastaturleik3

  • Det var god hjelp for læreren at vi hadde Ragna Sørensen med oss da vi tok MiniTastatur og 10 Fingre 3 i bruk. Det er viktig at elevene får god oppfølging i begynnelsen. Når de har lært seg "veien", kan de finne fram selv.
  • Elever som arbeidet med lyd på øret og kan få oppgitt resultatene på diplomet, viser bedre resultater enn de elevene som arbeider uten lyd og resutatopplysninger. Elevene blir motivert av resultatene vist på diplomet og vil gjerne slå sine gamle resultater.
  • Prosjektet har vært svært spennende og utviklende å være med på. Jeg var skeptisk i begynnelsen av prosjektperioden for at enda et element med datamaskin skal inn i hverdagen, men da vi kom i gang og elevene ble kjent med programmet, ser jeg virkelig verdien av det. Med arbeidet med 10 Fingre 3 har mange elever allerede vist at ferdighetene i touch er nyttige for dem.
  • Tidsbruken har vært helt ok. Elevene i min gruppe har hatt en fast dag i uken der de jobber med IKT-pedagog som følger dem tett opp ved maskinen. Når elevene har jobbet på PC-en alene, har flere gått inn på programmet for å gjøre mer. 
Synspunkt på hvordan dette kan flettes inn i skolehverdagen fra skolestart på 1.trinn

  • Ved bruk av MiniTastaturer og med den nye programvaren, 10 Fingre 3, er det spennende å se bokstaven på skjermen. Elevene lærer både stor og liten bokstav samtidig. De tilegner seg gradvis kunnskap om sammenheng mellom lyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk slik intensjonen er i læreplanen for Kunnskapsløftet.
  • Tastaturene kan naturlig benyttes ved innlæring av ny bokstav. Elevene trener på å plassere rett finger på rett tast. Skriverytme innøves ved å "danse" på tastaturet samtidig som de øver inn rim og regler. De gamle tastaturene er fine til dette, hver elev har et tastatur.

gamle tastatur med farge på tastane i grunnstilling

  • MiniTastaturene er svært godt tilpasset elevenes fingre. Både størrelsen og fargen på MiniTastaturene er motiverende for elevene, likeledes headsettene.



tastatur og headsett2

  • Tastaturprogrammet 10 Fingre 3 er svært fleksibelt. Det gir stor mulighet for individuell tilpasning både med hensyn til lydinnlæring, begrepsinnlæring, lesing og skriving/tekstproduksjon. Dette er helt i tråd med Kunnskapsløftet. Spesialelever kan få helt tilrettelagte oppgaver på sitt nivå.
  • Samtidig med innøving av bokstavlyden til ny bokstav, får elevene vite hvilken finger som skal brukes på tastaturet. Det er bestandig spennende og alle "vifter" med fingeren i luften. Etterpå prøver de den på tastaturet som de har foran seg. (Vi har klassesett med gamle tastatur).
  • Det er utrolig bra med ?IKT-pedagog? som kommer til klassen en dag i uken med kun fokus på dette. Alle elevene får da veiledning, alles resultat underveis blir registrert, og det er mulig å tilrettelegge for hver enkelt. Dette fungerer ikke så godt om en lærer må gjøre alt alene. 
Hvilken oppfølging trengs fra Byrådsavdelingens side for at dere skal fortsette med 10 Fingre 3 på 1.trinn fra høsten 2007?

  • Jeg må først si at jeg virkelig håper dette blir en realitet, og at det pedagogiske personalet som skal ha første trinn neste år blir kurset i programmet og viktigheten av den lekende oppstarten med tastaturene, - at denne leken kommer før selve arbeidet på tastaturet.
  • Kursing i MusiskTastaturleik og 10 Fingre 3 for nye lærere på kommende første trinn er helt nødvendig. Gi dem en "guiding" gjennom konseptet.
  • Vi trenger programvaren 10 Fingre 3. Det må være tilstrekkelig mange maskiner med MiniTastatur i klasserommet, - gjerne 7-8 stk. De må kunne vise diplom og gi god lyd i headsettet.

gamle tastatur

  • Det er fint med hjelp til å skaffe klassesett med gamle tastatur.
  • De fysiske rammene i klasserommene må bli bedre. Det hadde vært en fordel med bedre tilrettelagte plasser for datamaskinene. PC-bordene må være passelig høye og elevene må ikke stå for tett. 
Hvilken oppfølging trengs fra Byrådsavdelingens side for at dere skal fortsette med 10 Fingre 3 når dere tar elevene med til 2.trinn?

  • For oss som er kommet i gang med programmet er det å få tilgang til programvaren og maskiner. Det beste er å ha nok maskiner (minst 4) i klasserommet med små tastaturer. Elevene kan for eksempel føre sine egne logger og holde styr på hvilket kurs han/hun er kommet til. På denne måten kan tastaturtreningen gå parallelt med annet arbeid i klasserommet. Lærer kan gå inn og sjekke ved behov.
  • For nye lærere tror jeg det ville være fint med litt kursing eller besøk av Ragna Sørensen helt i starten.
  • Fellessamlinger/kurs i å lage egne oppgaver kan også være aktuelt. Brukerhåndboken er ganske grei, men det tar mye tid å sette seg inn i alt alene. Dessuten er det greit å utveksle erfaringer på felles treff.
  • Jeg vil først og fremst si at vi gjerne ønsker å fortsette arbeidet med metoden på andre trinn. Det er virkelig synd å ikke arbeide videre med det grunnlaget som allerede er lagt. Dette programmet er rettet mot akkurat denne aldersgruppen, de kjenner programmet og liker det.
  • Ellers trengs det: - flere maskiner i klasserommet med godt fungerende lydkort og høretelefoner, - databord i rett høyde som er funksjonelle for elevene og ergonomisk riktige. 
Kan dette være med å støtte en digital kompetanseutvikling hos elevene på 1.trinn?

  • Helt sikkert. Det er svært viktig å komme i gang med touchtrening før elevene lager seg uvaner på tastaturet.
  • Vi synes det er viktig at elevene lærer seg effektiv tastaturbruk så tidlig som mulig. For elevene er det viktig å kunne produsere mye tekst. Allerede på 1.trinn begynner elevene med temaoppgaver og "prosjekt". De skriver tekster og lager bøker om forskjellige emner.
  • Skrivehastighet er viktig for senere prosjektarbeid. Elevene får mye erfaring med tekstarbeid, utskrift og en del andre funksjoner før de skal ta i bruk kommunens læringsplattform.
  • Absolutt. Det å mestre touch-skriving vil øke mestring av bruk av digitale hjelpemidler.
  • I aller høyeste grad. Jeg mener dette er første skritt på veien for å få et godt grunnlag for videre digital kompetanseutvikling. Det at elevene lærer seg touch er med på å gjøre den digitale kompetansen videre lettere tilgjengelig. 
Er det mulig at metoden og programmet kan understøtte elevenes skrive- og leseutvikling?

  • Jeg tror denne metoden er et fint supplement til lærerens skrive- og leseundervisning. Den er også fin til lese- og skriveopplæring av fremmedspråklige, - begrepsopplæring. Elevene møter bokstav-tekst-lyd og bilde i en sammenheng som er meningsfull. Jeg mener metoden understøtter lese- og skriveutviklingen på en svært positiv måte.
  • Jeg har stor tro på at metoden vil være til nytte for elevene og at den på sikt kan hjelpe dem med læringsutbyttet oppover i klassene. At de får lære touch-systemet samtidig med bokstavene er bare helt fantastisk. Jeg har selv stor nytte av å beherske touchsystemet.
  • Jeg mener vi har eksempel på det allerede nå etter dette året. Ragna har filmet en av elevene i min gruppe som står og stave-leser høyt mens han jobber med programmet. Det var en av de første gangene han begynte å trekke sammen lydene!
 Var det så ingen negative eller skeptiske uttalar frå lærarane? Jau, det var det. Dei lærarane som av ulike grunnar ikkje fann tid til å ta del i timane eg hadde saman med elevane, uttalar seg meir skeptisk enn dei som var med heile tida. Dei ser på programmet 10 fingre 3 berre overfaldisk og samanliknar det med ?lek og lær ? spel? som gjerne har ei meir flimrande og fargerik utforming. Då får ein slike uttalar som dette: 
  • Lærerne var svært fornøyd med Ragna sitt opplegg med MusiskTastaturleik. Det var imidlertid ikke like lett å adoptere hennes opplegg. Lærerne opplevde at de fikk for liten tid til å lære programmet 10 Fingre 3. De mente videre at selve programmet var kjedelig og lite inspirerende sett opp mot alle de PC- programmene som finnes på markedet.
  • Det kan være støtte for noen og da spesielt de flinke elevene.
  • Lærerne hadde ikke tro på at programmet kan understøtte elevenes skrive- og leseutvikling.
  • Jeg ønsker å bruke tastaturleik og programvaren på min egen måte der det faller naturlig inn i min undervisning.
  • Lurt å se 1. og 2. trinn under ett. La elevene begynne med 10 fingre 3 når de er modne for det. For noen er det ved skolestart, andre etter jul, og noen først på 2. trinn.

Elevar

Eg let elevane si "stemme" koma til uttrykk først og fremst gjennom alle bilda og videoane eg har tatt opp i løpet av pilotprosjektet, - mange av dei finn de i denne bloggen. Frå ein del elevar fekk eg også teikningar som fortel den historia som var som ein føljetong i dei fem samlingane med MusiskTastaturleik. Nokre av dei kan de sjå her. 

feieren og heksa

Historia handlar om feiaren som alltid måtte feia pipene medan den beste venen hans, - heksa, kunne fly rundt i heile verda på kosten sin.

se på feieren på taket

Borna nede på gata syng til feiaren: Sjå på feiaren på taket...

og så ropte han hurra!

Feiaren klatrar opp stegen i pipa. Når han kjem opp og ser sola ropar han: hurra!

bruker tau og kost og skrape

For å få pipa rein, må han bruka både tau og kost og skrape...

og heksa ble til sten...

Ein dag går det så gale med heksa at ho blir til stein...

heksa flyr på kosten sin

Feiaren får hjelp av alle elevane til å få heksa ut or steinen att. Så kan ho atter fly ut over tretoppane på kosten sin og koma tilbake til feiaren og fortelja nytt frå den store verda!

Mi eiga evaluering

Moro med MiniTastatur
  Foto: Line Hystad

Eg ser på pilotprosjektet som svært vellukka. Det eg hadde som mål då eg tok kontakt med Bergen kommune våren 2006, var  å få prøva ut mine tankar om små barn og tastaturbruk.

Eg bygde ideen på mine erfaringar med å læra musikkskuleelevar å spela på xylofon og klokkespel med alle stavane på instrumentet og med ei kølle i kvar hand heilt frå dei var 4 år gamle.

Den motoriske ferdigheita som då vart oppøvd i samband med rytme og melodi, er svært lik den ferdigheita elevar tileignar seg når dei knyter bokstavlyd og bokstavteikn til faste rørsler og avstandar på eit pc-tastatur.

Eg fekk spørsmål om eg ikkje heller ville ta til med elevar på 2. trinn, for det er så mangt elevane på 1. trinn skal få på plass det første året på skulen. Det er nok riktig, men mitt prosjekt var å visa at mellom alle desse tinga er også det å læra rett bruk av tastaturet heilt frå skulestart.

Eg er svært glad for å ha fått "låna" 111 6-åringar på to skular i Bergen for å prøva ut tankane mine. Når eg no ser på evalueringa frå rektorar, lærarar og elevar at dei fleste av dei er einige med meg, er eg svært nøgd.

Svært gledeleg er det også at Byrådsavdelinga for oppvekst synes resultata frå pilotprosjektet er så positive at dei frikjøper programmet 10 fingrar 3/10 fingre 3 for alle skulane i Bergen kommune. Dei gjer også alt for at lærarane skal få opplæring i både denne programvara og mitt pedagogiske startprogram kalla MusiskTastaturleik.

På nettstaden for skulane i Bergen står det:

  • Byrådsavdelingen mener at god tøtsjbruk hos elevene er en nyttig investering i elevens fremtidige digitale grunnkompetanse og vi håper at skolene finner programmet velegnet.